Velkommen til vår side om våre vakre gouldsamadiner.
Vi driver et lite hobbyoppdrett av Gouldsamadiner.
Vi fikk vår første gouldsamadin i 2005, Gandalf var 5 år da vi fikk han og han levde her hos oss til han ble 9 år gammel. En utrolig trivlig liten fink som er årsaken til at vi sitter med det finkeholdet vi har i dag.
Han ble aldri avlet på, men hans herlige vesen gjorde at vi skaffet oss flere av samme art. Bortsett fra Gandalf var de andre gouldsamadinene vi kjøpte inn bare unger og ettersom de ikke skal avles på før de er ett år + litt prøving og feiling av oss gjorde at vi ikke fikk unger før i 2008.
Alle hannene våre har vist seg å være gode redebyggere og står ikke tilbake for sebrafinkene vi hadde tidligere.:) Parene får også fore opp ungene selv. De fleste av våre Gouldsamadiner er fra private oppdrettere og vi har opplevd de som sterke og holdbare finker.
Gouldsamadinene stammer fra de nordlige delene av Australia der de lever i trær, busker og på gresssletter i nærheten av vann. I regntidene flytter de sydover men kommer tilbake til nord når regntiden er over. Gouldsamadinen er veldig selskapelig og utenom hekketiden lever de i flokker på opp til 1.000 fugler. I hekkeperioden er flokkene noe mindre og reguleres etter tilgangen på mat i området.
Naturvitenskapsmannen John Gould kom over disse fargerike fuglene da han forsket på Australias fugler i tidsrommet 1838 – 1840. Vitenskapsnavnet har de fått etter Goulds hustru, og i de engelskspråklige landene kjenner man fortsatt gouldsamadinen under navnet ”Lady Gouldian Finch.” I Norge bruker vi navnet Gouldsamadiner og i Tyskland ”Gouldamadine.”
De første gouldsamadinene ble importert til England i 1887. Etter dette har den fargerike fuglen blitt en av de mest populære finkeartene.
Innfangingen av ville gouldsamadiner nådde sitt høydepunkt på slutten av 40-årene/ begynnelsen av 50 årene. De fleste fuglene døde dog under transporten til Europa eller USA. Den 1. januar 1960 ble det innført totalt eksportstopp av alle Australske dyr, og etter dette er det offisiellt ikke utført ville gouldsamadiner av landet.
Allerede før eksportstoppen hadde man i Japan oppdrettet gouldsamadiner ved hjelp av japanske måkefinker. I årevis ble de eksportert tusenvis av gouldsamadiner til Europa. Disse var de eneste man kunne få tak i, da oppdrett forøvrig var sjeldent og dødligheten av unger stor. De ”japanske gouldsamadinene” var svake og uegnede til videre oppdrett. I Japan brukte de gouldsamadinene kun til og legge egg, deretter brukte de tre måkefink hanner til og ruge ut og fore opp ungene. Dersom man brukte et rent måkefink par ble rugingen ofte forstyrret av deres egen rugetid.
I dag har gouldsamadinen blitt en sterk tamfugl.
Gouldsamadinen ca 13 – 14 cm lang, har en levetid på ca 7 år og i naturen finnes den i tre forskjellige fargevarianter: rødhodet (”normal”), sorthodet og en ”gulhodet,” som egentlig er orange/rød, en noe sjeldnere variant. I fangenskap er det avlet fram flere ulike fargevarianter, den vanligste er hvitbrystet, men det finnes også blå, gule, grå, m.fl.
Kjønnene er forholdsvis lette og skille da hannen har en sterkere brystfarge enn hunnen, samt at de to midterste halefjærene er forlenget til to fine spisser. Hannen har også en lav, trillende, vakker sang.
I naturen lever gouldsamadinene av ulike gressfrø, når de forer unger er insekter et viktig tillegg i kosten. I fangenskap utgjør basiskosten en god finkeblanding og pellets, om det går og få tak i disse. Utover dette bør de daglig bli tilbudt fersk mat som f.eks salat (ruccolosalat har vært en hit her), eple, revet gulrot mm.
For å få dekket proteinbehovet bør man også tilby eggefor, kjøpt i butikk, eller hjemmelaget. Noen finker liker også melormer, spesiellt i hekkesesongen. Som hos alle andre fugler, er det også viktig for gouldsamadinen og få nok kalsium, spesiellt viktig er dette under hekking og ruging.
Til et par passer et bur på minimum 70x50, høyde 60cm, i beste fall bør de bli tilbudt en stor voliere, spesiellt om man skal ha flere gouldsamadiner sammen, eller om man har tenkt og holde de sammen med andre arter. I de tilfellene finkene har små bur, bør de få tilgang til og fly fritt i leiligheten slik at de får nok mosjon.
Gouldsamadinen er som regel en fredelig fugl som går godt overens med andre mindre finkearter. I for små bur og under hekking kan de bli krangel, men som regel går det bra. I hekkesesongen kurtiserer gouldsamadinparet hverandre på en flott måte. Hanne hopper med samlede ben på sittepinne, begge bukker og rister på hodet med nebbet pekende nedover. Gouldsamadinens lyd er vakker, lav og uforstyrrende.
Gouldsamadinene hekker i finkereder eller undulatkasser. Av og til er de dårlige redebyggere, men som regel klarer de og få bygget et ok sted og bo. Som redemateriale kan man tilby f.eks kokosfiber, tørt høy ol. Som regel legger de fem – seks egg, men antallet kan variere fra 4 –8. Rugingstiden er på ca 14 døgn, begge kjønn ruger. Under oppveksten til ungene skal man tilby foreldrene mye lettopptagelig proteinrik mat. Ungene forlater redet når de er ca tre uker gamle, men foreldrene vil fortsatt fore de en stund før de blir helt selvstendinge.
De unge amadinenes grågrønne fjærdrakt er ser veldig ubetydelig ut, de begynner og felle ved omtrent tre måneders alder og når de er ca et halvt år gamle har de fått sin voksene fjærdrakt og da er de leveringsklare, men felleperioden kan variere mye fra individ til individ og på omgivelsene rundt. Ungene skal ikke selges eller flyttes mens de feller, da stresset kan føre til at fellingen stopper og i værste fall får de ikke sin voksene fjærdrakt før ved neste felling når de er ca ett - ett og et halvt års alder.
Endel kilder sier at gouldsamadinene er veldig følsomme og eksotiske fugler som krever nesten tropisk hete og fuktige omgivelser for å holdes i live.
Dette stemmer ikke, amadinene krever ikke noen merkverdigere omgivelser for å trives og hekke, så lenge fuglen er frisk. Trekk og kulde tåler amadinene ikke, akuratt som ingen andre finker heller tåler og stellet bør være i orden, når det gjelder, kost, hygiene belysning osv.
Melder du deg inn som medlem på siden får du tilgang til forumet og replikkboksen, i tillegg får du også muligheten til å sende inn forslag på linker, nyheter, artikler og bilder du synes burde vi burde ha med på siden. Du får også muligheten til å legge til hendelser i kalenderen.
Vi håper også på å få til at medlemmer kan opprette sine egene fotoalbum. På den måten kan du bidra til å gjøre denne siden mer fargerik! :)
Her har jeg klart å fange et knippe av årets førstekulls unger på bildet, dette er en salig blanding av unger fra 3 forskjellige par. Celeborn og Hutula, Lothlórien og Nenya og Faramir og Luthíen er foreldre til disse. Til sammen 16 unger.
Skrevet av Marianne den September 29 2010 14:23:02
Her kommer det noen bilder av de nye flokkmedlemmene her.
Begynner med denne herlige krabaten, hvis utrykk fikk meg til å le :) Dette er en sebrafink unge.
Her er redet til sebrafinkene, her ligger det 3 sebrafinkunger og 1 gouldsunge fra Celeborn og Hutula. Alle disse er født 18 - 19.september og er da ca 10 dager gamle på bildet.
Her er et bilde fra redet til Faramir og Luthíen, her er det 4 unger og de ble født 22.september og er da 6 dager på bildet.
Her er bildet fra redet til Lothlórien og Nenya, her er det 5 unger som klekket 19.september og er da 10 dager på bildet.
Også da til slutt et bildet av storkullet til Celeborn og Hutula som har hele 8 unger i kassen + 1 hos sebrafinkene. Både Celeborn og Hutula er 50% blå så jeg er veldig spent på om det kan komme noen med blå kropp her, når jeg sammenligner med de andre ungene over synes jeg de ser litt mørkere ut, det blir spennede å se. :) Disse klekket også den 18. - 19. september og er da 10 - 11 dager på bildet.
Skrevet av Marianne den September 18 2010 09:05:57
Jeg har de to siste dagene mistenkt at det har vært klekking på gang hos Celeborn og Hutula og i dag fikk jeg mistanket bekreftet da jeg tok en kikk i kassa. Der lå det 5-6 nakne unger. :) Enda har de igjen 5-6 egg men de håper jeg ikke klekker, det er mer enn nok arbeid for de med de ungene som allerede har klekt.
Så nå blir det veldig spennede å se hvordan de takler foreldrerollen ettersom begge to er i underkant av 1 år og dermed førstegangs foreldre. Dersom de klarer rollen blir det veldig spennede å se hvordan ungene blir, begge foreldrene er nemlig 50 % blå kroppet.
Skrevet av Marianne den September 02 2010 08:00:11
Storproduksjon!
I går fikk jeg sett inn i redekassen til Celeborn og Hutula igjen, og jammen ligger det ikke hele 8 egg der! Dvs at hun faktisk har lagt hele 9 egg (1 i bunnen på volieren), og det helt uproblematisk, dette virker lovende! :) Det blir spennede å se om de klarer å ruge fram noen unger nå da.
Lothlorien
Flere egg!
Jeg satt inn 2 redekasser i volieren siden jeg synes det var flere av hunnene som var høye i gumpen, og i går var det også et egg i den nederste redekassen! :) Her er det Lothlórien og Nenya som har startet årets produksjon, disse var mitt mest produktive par i fjor med et kull på 5, et på 3 (var 5, 2 døde rett etter klekking), også fikk de fram 2 unger til men det klundret jeg til da jeg prøvde å legge inne en unge som var noen dager yngre og forlatt av sine foreldre. Det resulterte i at de sluttet å fore, men fortsatte å varme (?) ungene og det ble - 3 unger isteden for - 1. :(
Denethor
Mer redeaktivitet!
Ellers er Faramir ikke overraskende i gang med redebyggingen, han og broren Boromir har vist seg å være fantastiske redebyggere.
Mer overraskende er det at også Denethor er godt igang. Han ble født på julaften og er bare litt over 8 mnd! Han er riktig nok sammen med en voksen hunn, men jeg hadde ikke forventet noen aktivitet der på en stund.
Faramir
Hos de øvrige, Boromir og Rosie, Eomer og Minas Tirith har det ikke skjedd noenting. Hos sistnevnte har jeg heller ikke de store forventningene til at det kommer til å skje så veldig mye med det første, ettersom Eomer drev å sjekket opp en annen hunn.
Ja ja, så fikk jeg et par sebrafinker igjen. Vi hadde sebrafinker for noen år siden og jeg synes det er fantastisk artige finker med mye personlighet. Problemet ble at de er såpass høylytte at jeg ble vekket av de på morgenen. Etter at jeg fikk vår første gouldsamadin i hus og hørte støynivået på disse i forhold, valgte jeg fort å kvitte meg med sebraene.
Nå har jeg imidlertid flyttet fugleholdet ned i kjelleren av den enkle grunn at jeg har fått en god del flere finker enn jeg startet med og det ble rett og slett for mye bøss.
Jeg elsker å gå og kikke i dyrebutikker og en dag jeg var innom TAM Alna så jeg denne kjekke karen:
Med sine litt spesielle ansiktstegninger falt jeg pladask for han og hadde egentlig lyst til og ta han med meg med en gang. Meeen så var det det da jeg skulle jo ikke ha sebrafinker.
Ja, når jeg er litt sent ute så sier de i fra at det er på høy tid å gi de redekasser selv! :)
Ettersom vi også driver med brevduer og konkurranse sesongen med disse er fra mai - september så prøver jeg å vente til vi er ferdig med den før jeg begynner med gouldsa, ellers blir det brått litt mye å følge med på. :)
Gouldsamadinene har nå hatt "fri" i flere måneder og har sittet samlet i volieren, jeg har adskilt de jeg skal selge og de jeg skal beholde i hver sin voliere for å unngå at det dannes par i mellom disse.
Her om dagen lå det imidlertid et knust egg i bunnen på volieren, siden jeg ikke ante hvem som hadde lagt det (8 hunner og velge i) hengte jeg bare på en redekasse hvor det lå ganske bra med redemateriale, for hua vil mest sannsynlig fortsette å legge egg og da er det mye mer behagelig for henne å gjøre dette inne i et rede.
Jeg mistenkte at det kunne være Lothlórien og Nenya som hadde startet opp, ettersom de gjorde det samme i fjor, men oppdaget fort at det ikke var det.
Jeg har en liten gløtt på taket på redekassene så de får inn litt lys og da jeg kikket inn oppdaget jeg til min store overraskelse at det var Celeborn som lå der! Det første jeg tenkte var NEI! Ikke han, for han har jeg jo en plan med og det var at han skulle i par med Hutula. Begge er 50 % blå selvom dette ikke vises. Moren til Celeborn er blå og faren til Hutula er blå. Planen med å ha disse to i par er jo selvfølgelig å prøve å få fram blå unger som da skal være en sterkere fugl en en som er avlet fram etter 2 blå foreldre. Hutula har jeg byttet til meg med dette i siktet, så jeg var selvfølgelig litt skuffet da jeg så at Celeborn hadde valgt seg egen make.
Vel skuffelsen varte helt til neste dag, for da så jeg at det var nettopp Hutula som lå i redekassen - jippi! :) Disse var bare "meant to be!";)
Sist jeg sjekket lå det 5 egg i kassen, så det blir virkelig spennede å se om de har lykkes om 14 dagers tid. :)
Da har jeg omsider fått ut fingeren og lagt ut noe av vårt oppdrett for salg, disse har vært leveringsklare lenge, jeg har bare glemt å legge de ut for salg. :)
.jpg "Imrahil")
.jpg "Tinuviel")
.jpg "Celeborn")
.jpg "Denethor")
.jpg "Til salgs")
